Eksponeringsmodus-Program

Gratulerer, du har nå kommet deg gjennom, og forhåpentligvis lært deg alle de elementene som påvirker eksponeringen din. Det neste på listen er: hva og hvordan skal vi bruke når???

Du synes sikkert at det har blitt litt vel mye å passe på her? Jeg kan berolige deg med at du skal slippe å tenke på alle disse tingene hver gang du skal ta et bilde! Hadde det vært slik så hadde det nok ikke blitt tatt mange bilder. Det som er det viktige her er å ha kunnskaper om prinsippene, slik at du vet hva du skal gjøre for å få tatt bildet slik du ønsker!

Ideen er også å få deg bort fra autofunksjonen på kameraet ditt. Du er sikkert vant til at alt skjer automatisk når du trykker ned utløserknappen? Blitsen spretter opp av seg selv når det er for lite lys osv. Med andre ord:
DU HAR IKKE NOE SOM HELST KONTROLL PÅ HVA KAMERAET DITT DRIVER MED!!!

Det er ikke du som bestemmer hvordan bildet ditt skal se ut. Det eneste du bestemmer er hva som skal være med. Resten bestemmes av kameraet ditt, eller rettere sagt: den japanske ingeniøren som har programmert autofunksjonen på kameraet ditt. Det er han som bestemmer hvor mye lys som skal inn gjennom
blenderen, det er han som bestemmer hvor lang lukkertid du skal bruke, det er han som bestemmer hva slags hvitbalanse du skal bruke, og ikke minst er det han som bestemmer om du skal bruke blits eller ikke!

Jeg skal gi deg et eksempel på det jeg kaller for ''skrekkscenario''. Dette er en situasjon jeg ofte ser når jeg selv er ute på fotooppdrag.
Fra tid til annen fotograferer jeg arrangementer, jeg tenker da på f.eks. et arrangement som Ungdommens Kulturmønstring. Dette foregår som regel i store kino eller teatersaler, og publikum sitter på rekke og rad. De rekkene som er lengst vekk fra scenen kan fort være 25 – 30 meter unna det som skjer på ''podiet''. Jeg ser ofte at folk som sitter så langt unna tar opp speilrefleksen sin for å knipse noen bilder av sine håpefulle nede på scenen. Kameraet står selvfølgelig på full auto.
Det som skjer er at når utløserknappen trykkes ned så spretter blitsen opp. Da er det han japanske
ingeniøren igjen som mener at det er for mørkt til å fotografere uten blits. Det som skjer videre er at kameraet feiltolker situasjonen. Det som er fremme på scenen blir utydelig og halvmørkt, uten detaljer, og iallefall blir det ikke slik fotografen hadde tenkt seg. Det som derimot skjer er at det blir et fantastisk bra bilde av bakhodene til de som sitter på radene fremfor.

En viktig ting å være klar over når det gjelder den innebyggede blitsen, den kaster lys bare noen få meter, og er ikke laget for å belyse objekter som er langt unna. Det fungerer bra innenfor en avstand på 5 – 6 meter.
Så..... hvordan burde dette vært gjort for å få et bra resultat? Du sitter nå med de kunnskapene som skal til for å takle denne situasjonen uten problemer.
Hvordan burde dette vært gjort?

Tenk litt i gjennom hvordan du ville løst denne oppgaven før du leser videre.

Her skal jeg gi deg svaret på hvordan du bør fotograferer slike situasjoner. Vanligvis er det nok lys på selve scenen til å få ganske ok bilder. Det første du må tenke på er hva slags situasjon dette er. Her har vi mennesker som er i bevegelse, og du vet at bevegelse krever ganske rask lukkertid. Bestem deg for lukkertiden du skal bruke.
Det neste er selvfølgelig å bruke så stor blender for å få så mye lys inn på sensoren som mulig. Ta noen prøvebilder, og justér ISO verdien opp til du får riktig lys på bildene.

En siste ting du skal tenke på er hvitbalansen. Scenelys er som regel et veldig varmt lys. Det er ofte mye gule og røde lamper/spotter på scenen. Dette betyr igjen at du bør i slike tilfeller justere hvitbalansen manuelt for å få riktig farger på bildene. Du vet jo nå at er lyset veldig varmt, så må du nedover på kelvinskalaen.
Ok... nå har vi snakket om en gitt situasjon, og dette bringer oss over på de forskjellige eksponeringsprogrammene som finnes på kameraet ditt. Du har sikkert sett at det finnes et ''programvelger hjul'' med bokstaver på?
På Nikon så er disse bokstavene: P, A, S, M.
På Canon sine kameraer er de merket med: P, Av, Tv og M.
Dette varierer også noe avhengig av hva slags kamera du har. Bildet viser et Nikon kamera.

P – Programmodus/Auto
Dersom du fotograferer i denne modusen har du ikke kontroll på eksponeringen din. Her er det den japanske ingeniøren som vi har snakket om tidligere som har kontrollen. Denne modusen kan selvfølgelig være nyttig å bruke i noen situasjoner hvor du bare skal ''knipse'' bilder i full fart.

A, Av – Blenderprioritert eksponering
Dette er et slags halvautomatisk program. Her bestemmer du hvilken blenderåpning som skal brukes, og kameraet bestemmer lukkertiden.

S, Tv – Lukkerprioritert eksponering.
Dette er også et slags halvautomatisk program. Her er det du som bestemmer hvilken lukkertid som skal brukes, og kameraet justerer blenderåpningen automatisk.

M – Manuell
Her er det du som har full kontroll over både blender og lukker. Kameraet vil gjøre akkurat de tingene du gir beskjed om.

Spørsmålet du sannsynligvis vil spørre om er hva som skal brukes når? Du har jo nå såpass mye kunnskap i forbindelse med blender, lukker og andre innstillinger på kameraet ditt, så hvilket program som skal brukes er egentlig en ting du bør tenke i gjennom i forhold til den situasjonen du skal fotografere. Uansett, jeg skal gi deg en del tips og eksempler for å få deg i gang.

Vi hopper ganske elegant over Automodusen, vi vet jo at auto stort sett bare skal
brukes til ''knipsing''.
La oss starte med Blenderprioritet, altså A på Nikon og Av på Canon.

Alle som fotograferer med speilrefleks, og har kunnskapene som er nødvendige rundt innstillingene på sitt kamera har et dette med blenderåpning i hodet når det skal fotograferes. Grunnen til dette er at det er blenderåpningen (sammen med brennvidde) som bestemmer hvor mye av bildet ditt som skal være i fokus, og hvor mye som skal være ute av fokus. Dette kalles for dybdeskarphet. (Det kommer et eget kapittel om dybdeskarphet senere).
Enkelt forklart så er det slik at når du har stor dybdeskarphet (liten blender) vil mer av bildet ditt være i fokus, har du liten dybdeskarphet (stor blender) så vil mindre av bildet ditt være i fokus.

Dette med blenderåpning vil være en av de viktigste elementene når du fotograferer.

Med kamera satt til blenderprioritet så går det raskt å endre blenderåpning uten at du bør tenke på lukkertiden siden kameraet ordner dette selv.

Ved f.eks. portrettfotografering, bilder av blomster, insekter osv. så er det vanlig å bruke stor blender for å ''viske'' ut bakgrunnen og isolere objektet du fotograferer.

Lukkerprioritet – S på Nikon, Tv på Canon
Lukkerprioritet er også et halvautomatisk program hvor du bestemmer lukkertiden og kameraet setter blenderåpningen basert på lysbehovet for å få til en riktig eksponering.
Det finnes selvfølgelig også mange fordeler ved å bruke dette programmet. Det som dessverre er bakdelen er at du mister kontrollen over blenderåpningen. Lukkerprioritet er praktisk når du vet at du skal fotografere noe som beveger seg hurtig slik at du må bruke en rask lukkertid for å fryse bevegelsene. Som jeg nevnte
mister du kontrollen over blenderåpningen, og kan derfor ikke lenger kontrollere dybdeskarpheten i bildet ditt. Dybdeskarpheten skapes jo ved en kombinasjon av brennvidde og blender, men dersom du har litt avstand til det du skal fotografere vil
problemet reduseres.

Manuell – M på de fleste kameraer.
Manuell er det du skal bruke når du vil ha full kontroll på alt. Har du kameraet ditt i manuell modus så kontrollerer du både blender og lukker.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar